Britisk Korthår - en rasebeskrivelse

En svært viktig del av Britisk korthår er gemyttet. Den er en ganske
rolig katt. Dette er ikke en katt som normalt svinger seg i gardinene
selv om ungkatter gjerne kan rase gjennom stuen i 80 km i timen om den
får lyst til det. Men ikke la deg lure, den er også en meget sterk og muskuløs katt. Den bruker bare ikke kreftene unødvendig og vil gjerne tenke seg om før den foretar seg noe. Vil den til toppen av en reol kommer den dit, men gjerne via et bord eller en stol. Selv om briten har en stille fremtreden er den likevel leken, selv opp i høy alder, men leken blir sjelden voldsom.   

Noen Briter er en katt som maler endel. Bare man prater til den settes motoren i gang. Ellers er den vanligvis en stille katt uten den alt for høye stemmen.i forhold til sin størrelse og i forhold til andre korthår katter.

Briten er en kjærlig katt som knytter seg lett til mennesker. Den viser sin hengivenhet på en stillferdig og behagelig måte som legger seg gjerne på sofaryggen bak hodet ditt eller ved siden av deg fremfor å ligge i fanget. Likevel er den som regel like i nærheten uansett hva du gjør. Enten sitter den på litt avstand og titter på dine anstrengelsene eller den hjelper til med for eksempel oppvask eller hagearbeid.

Er man syk kan man være sikker på en solidarisk og kjælen venn som ligger ved siden av deg og vil trøste og holde deg med selskap. Har man derimot sittet for lenge med avisen, en god bok eller foran PC'en uten å konsentrere seg om sin deilige brite, vil den komme og plassere sin store bak midt oppå avisen, boken eller tastaturet, male og titte på deg og gjøre deg oppmerksom på at nå er det på tide å klø og kjele med den. Enhver brite elsker oppmerksomhet og beundring fra sine mennesker.

De er selskapelige og godmodige og går som regel godt overens med husets eventuelle andre katter og dyr. De fleste trives også sammen med barn.

Britene er utpreget lydige ovenfor lyden av en bokseåpner eller raslingen i posen med tørrfor. Kan katten gå fritt ut og inn går den som regel ikke lenger enn at den kan høre disse fristende lydene. Siden den er stor og robust egner den seg godt som hus- og hagekatt. Den er derimot ikke særlig god til å klatre i trær og det kan av og til virke som den lider av litt høydeskrekk. Mange briter er derfor ikke noe særlig glad i å bli båret rundt omkring, og den liker best å ha alle fire potene trygt plantet på bakken. Briten er en ypperlig "leilighetskatt" som ikke krever den helt store plassen, det er sjelden den forstyrrer naboene, selv om jeg faktisk har hørt om dem som bor i borettslag og får kjeft av naboen under fordi katten tramper sånn i gulvet!!!.

Alt i alt kan man si at Britisk Korthår er en mer middels aktiv rase, men ikke så omkringfarende og aktive som de små korthår rasene. Den er like bløt, medgjørlig og fredsommelig i sinn som den er av utseende.

Opprinnelse: Britisk Korthår er den største og kraftigste av våre korthårsraser. Den stammer fra britiske korthårete bakgårdskatter som sies å ha bebodd Storbritannia siden romerene okkuperte øyriket. Mye tyder på at folk verdsatte store, robuste og arbeidsomme katter som kunne holde mus og rotter unna matlagerene.

Allerede ved den første katteutstillingen, som fant sted i London i 1871, deltok blå korthårskatter blant de luksuriøst langpelsede kattene og vestens første siameserkatter. Den blå pelsfargen var sjelden og mange var fascinert av at en katt både kunne være vakker og raseren samtidig som den var til nytte i hager og bakgårder. Det var den blå varianten som var mest populær fra starten av, men på slutten av 1800-tallet var det likevel mange raser av korthårskatter. I tillegg til de blå var tabbyvarianter og hvitflekker populære. I dag finnes det mange forskjellige fargevarianter av Britisk korthår.

Etter krigen ble flere korthår katter eksportert fra Storbritannia til bl.a. Europa og de engelske linjene havnet etter hvert også i Norden. I starten skilte man ikke mellom briter, europè og chatreux (fransk korthår katt). Først i 1982 vedtok FIFe en helt ny grunnstander for Britisk korthår som krevde en kraftigere katt med kortere lemmer og hale enn en europè. Denne standarden var mer i tråd med dem engelske GCCFs standarden.

I Norge ble det stilt ut noen korthår katter på 1950 tallet. Disse var hovedsakelig tabbyvarianter, spesielt sølvtabby. På 70-tallet ble flere katter importert fra Sverige som ble brukt i europè/brite avl. Det ble også importert en amerikansk korthår og katter ble hentet inn fra Storbritannia. Det er også krysset inn en del Perser for å få frem den kraftige runde typen og nye fargevarianter.

Hvordan skal en Britisk korthår se ut: Britisk korthår er som sagt en stor og kraftig korthåret katt. Den skal være tung og kompakt med korte kraftige ben. Helhetsinntrykket er en stor, rund, tung og bløt katt - en ekte bamsekatt! Beinstammen skal være kraftig og katten skal være muskuløs. Den skal ikke være fet, men gjerne litt godt polstret.

Hodet er stort og rundt med små avrundede ører som sitter langt fra hverandre. Voksne hanner har ofte store kinnposer (spesielt om de går i avl). Øynene er store, åpne og rund. Øyenfargen skal være intens og skinnende med fargen orange, hos de fleste fargevariantene, men noen sølvvarianter skal ha grønne øyne og de maskefargede kattene skal ha blå øyne. Hvite katter kan ha orange, blå eller oddeyed (ett øye av hver farge).

Pelsen til Britisk korthår skal være svært tykk, kort, krispy, spenstig og utstående slik at den blir plysj-lignende. Dette kan være vanskelig å oppnå hos enkelte bl.a. fordi det har vært kryssninger med Perser. Rasen finnes i de fleste fargevariantene som er på perser og exotic Det finnes, ensfargede: Hvit, sort, blå,rød, krem, sjokolade, lilla, samt skilpaddevarianter. Tabbyvarianter: alle fullfargene i tabby- klasisk tabby (marmoret), spottet (prikker) og tigret (striper).
Hvitflekk: alle fullfarger samt tabby i bi-colour, harlekin og van. Sølvvarianter, golden og maskevarianter.

Britisk Korthår, populært kalt Britte, har sin opprinnelse fra England hvor oppdrettet av rasen startet på omkring 1880-tallet, basert på spesielt store og kraftige korthårete huskatter. Det var særlig den blå farge varianten som var populær, men også noen få andre ensfargede samt tabby var blant de første farge variantene en så. 

For å videreutvikle rasens kraftige og robuste type samt utvikle flere fargevarianter benyttet man Perser i avlen.  Typemessig lignet datidens Persere omtrent på Britisk Korthår, ikke slik vi ser typen hos Perseren i dag.  Ulempen var den lange pelsen som ble videreført til Britisk Korthår avlen som et recessivt gen.  Selv om dette ligger flere ti år tilbake, så ser en den dag i dag at det av og til dukker opp kull hvor kattungene får lang pels. Det skjulte genet for langhår kan da ha gått videre fra generasjon til generasjon for så plutselig å dukke opp når begge foreldrene bærer med seg genet for langhår.

Utenfor England hadde rasen en noe omtumlet tilværelse.  Frem til 1982, fantes det kun en blå variant som man kalte British Blue.  Alle andre fargevarianter ble satt i samme gruppe som rasen Europeisk Korthår, selv om de etter standarden var nærmere Britisk Korthår enn den noe slankere varianten, Europeisk Korthår. 
Man benyttet også den franske korthårete rasen Chartreux i avlen.  Denne rasen var ganske nærme standarden til Britisk Korthår og den har alltid kun finnes i en farge, nemlig blå. Man hadde med andre ord gode muligheter til å videreutvikle den blå fargen, og det gjorde man. Den gang som i dag var det en lysest mulig blå farge som ble foretrukket. Øyenfargen var hos mange svært vakker mørk kobber eller orange.

Etter en periode ble endelig Britisk korthår i 1982 godkjent som egen rase også utenfor England, i det Europeiske Forbundet FIFe.  Godkjenningen medførte at alle katter som hittil hadde stått oppført som Europeisk Korthår, men som etter standard var nærmere Britisk Korthår ble omregistrert som Britisk Korthår og British Blue ble omregistrert til Britisk Korthår som fargevariant blå.

Etter dette har både Chartreux og Europeisk Korthår blitt sjeldnere å se, særlig Chartreux er for mange nå en ukjent rase, mens Britisk Korthår har utviklet seg til å bli en av de mest populære korthårs rasene i Europa. Mange nye fargevarianter har sett dagens lys, særlig de siste 10 årene.  Blant de nyere fargene finner vi sjokolade, lilla, hvitflekk og colourpoint.  Det har også vært en utvikling de senere årene hvor vi ser flere farger kombinert med mønster, for eksempel skilpadde spotted eller sølvtabby og hvit.

Fargekoder